# I det daglige - Et forsøk på en blogg? **Publisert:** 14. September 2025 **Sist endret:** 14. September 2025 <svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" width="24" height="24" viewBox="0 0 24 24" fill="none" stroke="currentColor" stroke-width="2" stroke-linecap="round" stroke-linejoin="round" class="lucide lucide-leaf-icon lucide-leaf"><path d="M11 20A7 7 0 0 1 9.8 6.1C15.5 5 17 4.48 19 2c1 2 2 4.18 2 8 0 5.5-4.78 10-10 10Z"/><path d="M2 21c0-3 1.85-5.36 5.08-6C9.5 14.52 12 13 13 12"/></svg> #frø En av de tingene som gjør at jeg ikke klarer å bruke tankeskogen, dette verktøyet til sitt største potensial er at jeg når jeg har en idé men ikke klarer å finne en god måte å gjennomføre den på så stopper det seg. Da føler jeg at jeg ikke kan bruke siden, siden jeg ikke får til akkurat det jeg vil akkurat da. Tanken på å sette opp ett system som jeg da må bygge helt på nytt fra bunnen av er det som stopper meg. Da venter jeg heller til jeg får til det jeg ser for meg. Men dette er jo det motsatte av hva jeg ønsker at tankeskogen skal være. En [[Digitale Hage]] skal jo være et sted man kommer tilbake til igjen og igjen. Hvor idéer og tanker utvikler seg og vokser etterhvert som tiden går. Så da hopper jeg i det og tester ut om dette funker. --- # 14. September 2025 - Hvorfor må alt være så perfekt hele tiden? **Publisert:** 14. September 2025 **Sist endret:** 14. September 2025 Ja, hvorfor ikke hoppe inn i selve tanken som startet det hele idag, nettopp denne frustrasjonen rundt å måtte ha alt perfekt hele tiden istedenfor å jobbe seg frem til et godt resultat. Dette med perfeksjonisme er jo så i bakvendtland som det er mulig å gå. Joda, tanken er god. Skal noe være bra så må det være helt perfekt. Alle vil jo ha det som krysser alle boksene, perfekt standard, perfekt balansert, perfekt engasjerende, perfekt resultat. Så hvorfor ikke legge inn litt flid og passe på at det blir perfekt da? Men det som er så dumt er jo det at det finnes ikke noe som er perfekt. Det kan alltids bli bedre, uansett hva det er! Foreldrerollen, egen evne og utførelse på jobb, kunstneriske kreasjoner, hjemmet med sitt rot og stil, huset med sine mangler og renoveringsprosjekt, eget utseendet, vekt, vennskap og relasjoner. Alt kan alltid bli LITT bedre. Men når man er så opptatt av at ting skal være så perfekt hele tiden og man ikke får det til, så skaper det så mye usikkerhet og nedstemthet. Hvorfor prøve, når det aldri blir perfekt? Hvorfor prøve å legge i så mye flid, tid og energi bare for å ende opp med noe som er *grøss* uperfekt? Dette gjør at man over tid ikke ønsker å gjøre noe med mindre det er garantert at det blir så godt som perfekt ihvertfall, og selv med helt nye ting som man aldri har gjort før så er forventningene allerede så skyhøye at man er dømt til å feile. For meg så kom dette best til syne når jeg skulle lære meg å tegne. Som barn så tegnet jeg så godt som hele tiden, det var fargerikt, kreativt og et godt utløp for noen som kjente på mange sterke følelser både gode og dårlige. Her var det aldri fokus på å skulle lage noe som var perfekt, jeg tror egentlig ikke jeg tenkte så mye på det ferdige resultatet i seg selv en gang. Istedenfor var fokuset, og gleden sentrert rundt dette å skape noe. Å lage en liten eventyrverden ut av et blankt ark. Det var fylt opp av prinsesser med alt for store øyne og alt for små fletter, det var slott på slott på slott med skeve stener og helt fraværende skyggelegging. Det var esler, lamaer, store pappegøyer, blomster som var tre ganger så høye som slottene. Og det var det magiske i det. Men når jeg grep etter blyanten igjen i starten av tjueårene, hvor jeg hadde startet med rollespill på nett og ønsket å tegne min egen karakter og produserte dette "kunstverket", ja da ble det plutselig ikke like magisk å tegne lengre. ![[Firstdrawing.png]] ![[first_attempt_at_using_lines_by_milyria_daq57me-fullview.jpg]] Dette var da i slutten av 2015, tidlig 2016 og det som ble starten på min "tegnekarriere" som ene og alene fikk blomstre fordi jeg forelsket meg helt i [[World of Warcraft]] og den verdenen som utfoldet seg der i rollespillmiljøet. Men selv om motivasjonen til å tegne var der så var selve ferden videre oppover og fremover mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Ikke fordi jeg ikke kunne tegne, det er jo litt av poenget når man starter med noe som man har lite erfaring med. Nei problemet var at jeg forventet fortsatt at alt skulle være perfekt, så istedenfor å prøve, å feile og bygge ferdighetene mine på den måten så prøvde jeg desperat å pynte og endre på alt jeg laget for å bøte på mine manglende evner. Jeg var utrolig dårlig på perspektiv og generelle størrelser i relasjon med hverandre, noe som henger sammen med at jeg sliter med dyskalkuli og dårlige [[visuelle og spatiale evner]]. Så alt jeg tegnet ble veldig rart, men jeg klarte ikke å se hvorfor. Så jeg brukte timer på timer for å prøve å pynte å pynte på det til det ble "riktig". Det jeg egentlig burde ha gjort her er å øve meg på dette med å konstruere og å bygge opp evnene rundt dette med spatial awareness, øve meg på å skissere, øve meg på å tegne masse ting, istedenfor å bruke mange timer på en eneste ting. Et eneste objekt. Men skissering ble et eneste mareritt for meg. Det var jo alt det jeg hatet med tegning! Jeg skinner på skyggelegging, farger, å få noe visuelt interessant. Derfor var det dette som var spennende og interessant for meg. Men det kommer jo helt til slutt, så jeg skippet gjerne skisseringen og konstruksjonen og hoppet rett til det morsomme. Og jeg fikk greit resultat, men igjen. Timer på timer brukt på å overkompansere for dårlige evner istedenfor å bygge de manglende ferdighetene. ![[100_days_of_drawing___day_seven___nine__by_milyria_ddhbrh3-pre.png]] ![[100_days_of_drawing___day_29__vadiron_by_milyria_dditnaq-pre.png]] ![[100_days_of_drawing___day_45_47__alineah_oxworth_by_milyria_ddjzwzo-fullview.png]] Resultatene er jo brukbare, men dette er da i 2019 og tre år senere. Det som er så trist er jo at denne måten å gå fram på ødela alt av gleden rundt tegningen så jeg tegnet veldig sjeldent. Jeg hadde mange idéer, mange ting jeg ønsket å lage, men prosessen i seg selv var så smertefull at jeg klarte ikke å finne gleden i det.