# Tolv magiske netter - Overgangsritualer og årlige intensjoner **Publisert:** 04. January 2026 **Sist endret:** 08. January 2026 <svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" width="24" height="24" viewBox="0 0 24 24" fill="none" stroke="currentColor" stroke-width="2" stroke-linecap="round" stroke-linejoin="round" class="lucide lucide-notebook-pen-icon lucide-notebook-pen"><path d="M13.4 2H6a2 2 0 0 0-2 2v16a2 2 0 0 0 2 2h12a2 2 0 0 0 2-2v-7.4"/><path d="M2 6h4"/><path d="M2 10h4"/><path d="M2 14h4"/><path d="M2 18h4"/><path d="M21.378 5.626a1 1 0 1 0-3.004-3.004l-5.01 5.012a2 2 0 0 0-.506.854l-.837 2.87a.5.5 0 0 0 .62.62l2.87-.837a2 2 0 0 0 .854-.506z"/></svg> #blogg ## 12 Nights of Magic Rett før jul ramlet jeg over en video på TikTok (Ja jeg vet, meeeeeeen den praten kan vi ta en annen dag!) hvor det var snakk om ritualer for vintersolverv som også kan knyttes inn i et overgangsrituale for å gjøre seg klar for året som kommer. Det ble presentert til meg som "12 Nights of Magic" hvor man da skriver ned 13. intensjoner for året som kommer, men det skrives ned som om det har skjedd allerede. Det kan være helt konkrete mål eller mer abstrakte ønsker. Når man har skrevet ned alle 13. så bretter man lappene sammen, legger dem i en skål. Så, fra vintersolverv så trekker man en lapp hver kveld og brenner den (uten å brette den opp!) frem til den 12 kvelden. Den siste lappen, den skal åpnes og den skal sette intensjonen for året som kommer. Tanken er at ved å brenne disse intensjonene så frigjøres disse ønskene og legges hos noen andre, noen som skal skape det til virkelighet for deg, mens denne siste lappen, det siste ønsket. Det er ditt ansvar. Fokuserer du på dette, og jobber mot dette målet så vil alle de andre intensjonene falle på plass også. Jeg er en stor tilhenger av manifestering og visualisering og kraften som ligger bak det hele. Ikke som magi nødvendigvis, men vitenskapen bak dette med repitisjon, positiv tenking og fremkalling av indre bilder og følelser som forsterker det målet man setter seg. ## Magi kan også være trøtte kvelder under kjøkkenvifta.. Sant? Jeg startet med årlige intensjoner for noen år tilbake, istedenfor nyttårsforsett og har god erfaring med dette, men denne varianten var helt ny for meg og siden jeg har hatt litt utfordringer med å sette et godt tema for året som kommer så kunne det jo ikke kommet på et bedre tidspunkt! Så jeg satte meg ned, fant fram et ark jeg har laget selv for symbolikken (også var det litt ekstra flott og fancy) og skrev ned tretten ønsker for året som kommer. Det var overraskende utfordrende, spesielt siden jeg prøvde å finne realistiske, men meningsfulle mål som styrker de tingene jeg jobber med for tiden så det var ikke alle jeg var like fornøyd med. I likhet med innlegget her om [[Hvorfor må alt være så perfekt hele tiden|perfeksjonisme]], så handler det om å la ting være gjort, ikke perfekt men gjennomført så jeg prøvde å ikke henge meg opp i ordlyden eller om det er godt nok. Til slutt hadde jeg samlet 13 setninger som omhandlet alt fra eget morskap, ønske om en større indre sirkel, et styrket selvbilde og selvfølelse til en drøm om å kunne skape fra nysgjerrighet og glede. Jeg brukte positivt språk med styrke og snakket frem det jeg ønsker mer av, istedenfor typiske nyttårsforsett som "Jeg skal ikke spise godteri mer enn en gang i uka" som bare setter enda mer fokus på hvor lyst man egentlig har på den bortgjemte sjokoladeplaten i skapet. ![[PXL_20251221_214050437.PORTRAIT.ORIGINAL.jpg]] Oppsettet er ganske enkelt Når jeg da satte igang med dette kveldsritualet så fant jeg fort ut at papiret jeg hadde laget skaper overveldende mye røyk under brenning, så jeg forflyttet meg raskt til under kjøkkenvifta. Ikke så veldig romantisk og mystisk med den voldsomme duringen fra vifta, men heller det enn at stua stinker sur røyk. Og så gikk dagene i julen, og nesten hver eneste kveld glemte jeg at jeg skulle gjøre dette og måtte sette meg foran kjøkkenviften mens jeg tente ett lys og brente et stykke papir. Det tok ikke så lang tid, men overraskende nok så fikk dette lille ritualet en verdi alikevel. Jeg prøvde å gjenta så mange intensjoner som jeg kunne huske, og samtidig minne meg selv på at denne frykten om at det er "feil" lapp som blir igjen handler om å stole på at alt skjer for en grunn. Jeg tror det var en kveld jeg glemte det helt av, men ellers så ble dette gjort hver kveld igjennom julen og inn i januar. 12 kvelder (muligens 11) hvor jeg brukte noen minutter på slutten av dagen til å visualisere hvor jeg kommer til å være når dette neste året har kommet og gått. På den siste kvelden så var jeg utrolig spent på hvilken lapp som skulle være igjen, den som skulle holde nøkkelen til alt, svaret på hva jeg skal fokusere på nå i året som kommer. Og igjen så kom frykten om at det var "feil" lapp som skulle bli igjen. "Jeg kan jo ikke bruke ett helt år på....", "Dette er bare tull, får jeg en lapp jeg ikke liker så kan jeg bare ta en av de andre.." så det var med stor spenning at jeg brettet opp denne siste lappen, 3 januar (Som var en super-fullmåne i tillegg!) og leste det som sto der. ## "Jeg dyrker håpet og troen på det gode i mennesket og ser frem til fremtiden." ![[PXL_20260103_232704940.PORTRAIT.ORIGINAL-edited.jpeg]] Plutselig så stoppet alt, alle tankene, alle bekymringene. Det ble helt stille i hodet, også begynte tårene å strømme. Av alle intensjonene jeg hadde summert for meg selv mens jeg brant disse lappene, så hadde jeg helt glemt at jeg hadde skrevet ned denne her. Dette var en av de som jeg skrev ned, bare for å kunne fylle det ut litt. (Ja, det er nummer 5, jeg gikk raskt tom for gode ideer) og samtidig så traff denne meg så overraskende hardt når den først sto der foran meg. Det opplevdes som så.. hardt. Rått, ekte og urørlig på en gang. For det var nettopp håpet jeg mistet i året som gikk. 2025 var et veldig krevende år for meg av mange grunner, og rett før sommeren skjedde det flere ting som gjorde at jeg for første gang på mange år mistet troen på at det finnes folk der ute som ikke bare gjemmer seg bort og drukner i egne løgner, bedrag og egoisme. Jeg er en person som er en fullstendig gjennomsyret optimist, jeg ser det gode i alle mennesker, som tror at alle har en godhet i seg, men som av ulike grunner blir spist opp av andre ting. Jeg er en person som tror på eventyr, at alt får en lykkelig slutt og at om man bare strør om seg med nok kjærlighet, empati og god kommunikasjon så kommer alt til å ordne seg, så når jeg da mistet dette så klarte jeg ikke å holde hodet over vann. Selvfølgelig var det mye annet også, men det var den tingen som jeg bare ikke klarte å komme meg videre fra, til tross for alt arbeidet jeg la inn ellers. Så at det var nettopp denne lappen her som skulle bli igjen, det føltes både utrolig overveldende, skremmende, kjærlig og trygt på en gang. Og også dette med å ha troen på fremtiden. Jeg tror ikke jeg er den eneste som kjenner på at troen på en god fremtid er mer tynnslitt enn noen gang. Jeg er livredd for verden, for krig, for miljøet, for hvordan fremtiden vil være for mine barn når de en gang blir voksne. Men, jeg vet også at det å gå å forberede seg på at alt skal bare fortsette å være dritt, ikke gangner noen. Jeg sliter med verdensangst, at jeg fort blir slukt opp av "Hva om dette skjer, da må jeg kunne dette og dette, eller ha dette og dette, eller..." krisemaksimering på høyeste nivå med andre ord. Og jeg styres på mange måter av behovet for å skape min egen trygge base, og samtidig dette med å bli dratt med i "Vi må REDDE VERDEN FOLKENS" og fyller hodet med frykt og angst. Dette ble spesielt mørkt i 2021, og selv om jeg har kommet langt siden da så har jeg nok fortsatt levd med en konstant bekymring og forventning om at nå, nå forsvinner alt. Og det er jeg virkelig lei av nå, lei av å skulle basere hele mine drømmer om fremtiden på "Hva kan være hyggelig å gjøre, selv i krig?". Joda, det kan godt være at det fortsatt er sånn det kommer til å bli, (mest sannsynlig, sier min hjerne - tosken), men jeg er lei av å være praktisk. Så fra nå av så ønsker jeg å fylle livet mitt med glede. Oppriktig glede, ikke bare praktiske greier. Ikke bare ting som er bra å vite, skulle alt gå i dass og verden gå under. Jeg vil fylle livet mitt med kunst, glede, magi, alt som er "ubrukelig" og uvurderlig alikevel. Det er jo ikke rart at livet mitt blir grått, når alt har en undertone av frykten for fremtiden. Så det stopper idag. Nå skal jeg dyrke håpet, dyrke troen på fremtiden, dyrke troen på det gode i mennesket. Jeg skal rundlure meg selv, leve livet som om det var en romantisk komedie, for hvem vet, hva om det faktisk funker? I verste fall, så får jeg noen gode opplevelser og en mer magisk hverdag, og det tror jeg at jeg har godt av. Det var også først nå at jeg faktisk kom på at selve navnet mitt, Nadja, betyr håp og ønske, og hvordan det faktisk har formet meg igjennom livet. Så, ja, avsluttende funfact!