# En søken etter det autentiske i en digital tidsalder som helst skyver alt autentisk fra seg? **Publisert:** 02. December 2025 <svg xmlns="http://www.w3.org/2000/svg" width="24" height="24" viewBox="0 0 24 24" fill="none" stroke="currentColor" stroke-width="2" stroke-linecap="round" stroke-linejoin="round" class="lucide lucide-notebook-pen-icon lucide-notebook-pen"><path d="M13.4 2H6a2 2 0 0 0-2 2v16a2 2 0 0 0 2 2h12a2 2 0 0 0 2-2v-7.4"/><path d="M2 6h4"/><path d="M2 10h4"/><path d="M2 14h4"/><path d="M2 18h4"/><path d="M21.378 5.626a1 1 0 1 0-3.004-3.004l-5.01 5.012a2 2 0 0 0-.506.854l-.837 2.87a.5.5 0 0 0 .62.62l2.87-.837a2 2 0 0 0 .854-.506z"/></svg> #blogg Jeg husker at når jeg var i tenårene og oppdaget internett for første gang så føltes det som en helt mystisk verden hvor alt kunne skje, alt var mulig og man samtidig kunne finne sine egne små rom på ulike forumer hvor man ble kjent og bygget små samfunn sammen. Jeg husker at det virket så stort og selv et helt enkelt nettsøk kunne lede deg videre fra det ene til det andre, men man måtte aktivt inn å søke og lete etter ting, det måtte man. Nå bombarderes man fra alle kanter, på alle mulige plattformer, men det er det samme rælet fra alle. Selv om internettet på mange måter nå er større enn noen sinne så føles det også så ufattelig mye mindre. Alt opereres via ulike plattformer, ikke nettsider. Søker du på nett så er det vanskelig å faktisk finne det du egentlig leter etter siden SEO og betalte plasseringer prioriteres, mens resten drukner i rælet. ## Kampen om oppmerksomheten Alt er laget for å gjøre det mest mulig avhengighetsskapende, mest mulig lønnsomt (For de store bedriftene, ikke de som faktisk skaper innholdet man leser) og [[kampen om oppmerksomheten]] gjør at alt er så overstimulerende at det bare blir en egen smørje som flyter forbi uten å feste seg, selv om det handler om ganske groteske ting med voldsomme bilder som skaper en enorm emosjonell påvirkning. Man har blitt nummen etter flere år med dette. Og det er så trist, for internett har for meg, og sikkert mange andre vært en av disse stedene hvor man kan bli kjent med likesinnede, hvor man kan finne inspirasjon, kreativitet, hvor man kan lære seg om ting man ellers ikke hadde visst om eller blitt kjent med folk fra helt andre samfunn, land og som har et helt annet liv enn en selv. Hvor man kan skape bånd på tvers av disse forskjellene, og utvide ens egen horisont. Det er så trist at dette blir ødelagt av samfunnets, og kapitalismens griskhet og uvilje til å se noen andres behov enn sine egne. Nå maler jeg med kraftige ord her, men det er de følelsene jeg sitter med akkurat nå. ## Men kan man endre dette? Jeg er en person som foretrekker positivitet, som foretrekker håp, muligheter og handlinger over stagnasjon og å bare akseptere hvordan verden har blitt. Men samtidig så er jeg også veldig oppmerksom på at jeg er bare en person, og selv hvor mye jeg enn ønsker å redde verden, så er det ikke alltid det lar seg gjøre. Min psykolog sa en gang til meg at jeg må fokusere på å gjøre livet i min boble, i min krets så bra som overhodet mulig og noe mer enn det kan du ikke gjøre. At av og til må man godta at det finnes så mye der ute som man ikke rår over. Dette rådet ble gitt meg i en veldig mørk periode av livet mitt, og det tok meg lang tid før jeg klarte å skjønne hvorfor hun sa det hun sa. For meg så opplevdes det som en avvisning, at hun ikke hadde troen på at jeg faktisk kunne redde verden, og det fordi hun ikke hadde troen på meg som person. Meeeen, det viste seg jo at det ikke var det det handlet om, selvsagt. For nei, jeg kan ikke endre verden, uansett hvor mye jeg ønsker å gjøre nettopp det. Samtidig så kan jeg endre min verden, jeg kan gjøre en forskjell i min lille del av den store verdenen og på den måten kanskje gjøre en endring i noen andres verden. Og kanskje på den måten, så kan ting spre seg, litt etter litt etter litt. Men hovedfokuset bør være, hva kan jeg gjøre for at MIN verden blir litt bedre, både for de rundt meg, men også for mitt liv. ## Veien videre Og det er dette jeg har prøvd å finne et svar på når det gjelder mitt digitale liv. Hvordan kan jeg gjenskape denne magien igjen, selv om internettet og verden rundt ikke nødvendigvis er skapt for dette nå? For hva om magien ikke har forsvunnet, den er bare litt vanskeligere å nå frem til? Litt vanskeligere å finne? Jeg har over de siste to årene sakte men sikkert prøvd å endre på hvordan jeg bruker internett. Jeg har prøvd å bygge vaner og rutiner basert på egne verdier, og sett hvor det fører meg. Noen ting har jeg testet, og funnet ut at ikke passer for meg, mens andre ting har føltes mer rett og jeg har investert mer tid og energi i det for å se om det kan vokse seg større. Men jeg ønsker å omgi meg med mer positivitet, mer autentisk innhold, knytte mer menneskelige bånd og denne tankeskogen, dette innlegget er en del av denne reisen. For kanskje ved å dele mer åpent selv, så kan andre også kjenne seg igjen i disse tankene og bli med på reisen. Jeg vet ikke, det eneste jeg vet er at det er viktig å gå ut i verden som et godt eksempel. Gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg, be the change you want to see in the world og sikkert et dusin andre sitater og catch-phrases som kan passe inn her. Du må være det du ønsker å se mer av i verden, og dette er ett av mine forsøk på det.